This website is produced by Engelsby Consult - Lejrevej 14 - Allerslev - 4320 Lejre - Copyright 2010 Profetier Vi er kristne der er døbte i både vand og Helligånd og vil bringe Guds kærlighed til alle mennesker der vil modtage den.   Jesus Kristus demonstrere sin almagt ved at helbrede og sætte mennesker fri idag.   Jehova´s vidner frygter for åndelige oplevelser, fordi de tror det kommer fra Satan. Muslimer lyver og retfærdigør drab gennem koranen og tror de kommer til himmelen for deres gerninger. Ateister siger at de ikke tror på noget, men løber efter bussen, selv om de ikke kan se den. New age og alternative healere søger kraft og spirituelle oplevelser, men ved ikke hvor kraften kommer fra. Spiritister, Sandsigerske og Spåkoner spørger ånder tilråds, men ved ikke hvem deres oprindelse er. Broderskaber og Frimurer- loger søger indre styrke gennem løfter, højtidlige indvielser og humanisme. Sekter og okkulte sammenslutninger får kraft gennem tilbedelse, rituelle indvielser og hemmeligheder. Hekse og Satanister søger bevidst krafter ved hjælp af dæmoner og underkaster sig Satan direkte og tilbeder ham i frygt. Det, som I således dyrker uden at kende det, det forkynder jeg eder. Gud, som har gjort Verden og alle Ting, som er i den, han, som er Himmelens og Jordens Herre, bor ikke i Templer, gjorte med Hænder (Apg 17:23 og 24) Tre Endetidssyner af en engelsk søster 6 Aug. 1919, Camberley, England FORORD Herren, Israels Gud, gjør ikke noe uten at han har åpenbart sitt lønnlige råd for sine tjenere, profetene. Amos 3,7 Gud gav dette profetiske syn til en dame i Buckinhamshire i England i full overens- stemmelse med sin skrevne ord. Synet ble gitt henne gjennom tre henrvkkelser. Hver av dem begynte i et privat hjem under et bønnemøte. Den første umiddelbart etter en dapsforrettelse. Synet varte fra 9. til 11. august 1919. Et utdrag av innholdet ble forutsagt tre dager i forvejen i et brev som vi først gjengir, og som hun skrev til en broder i Camberley 6. august, et brev som er blitt tatt omhyggelig vare på.                                                             Brevet Camberley, 6. august 1919 Kjære bror i Herren Jesus! Hans navn være lovet! Jeg har meget å prise ham for. I går kveld var to søstre og jeg  i bønn   før sengetid. Jeg ble da fylt av Ånden og så Herren som sa: I den time dere ikke lenker! Så ble  alt borte, men jeg  hadde sett  ham i all hans herlighet, og han var så skjønn. Jeg ble så lykkelig at jeg ikke kunne gå til ro. Jeg ventet på ham, og han kom igjen og sa: Vær tro mot meg, og jeg vil vise min tjenerinne hva som skal komme over denne verdens barn som forkasler meg. Du skal få se oppstandelsen av de døde i Kristus og forvandlingen av Kristi brud Du skal få se Antikrists komme og den falske profet, og tegnet på dem som tilber dyret og mottar dyrets merke. Du skal også få se de to trofaste, sanne vitner, deres gjerning og martyrium og likeså martyrdoden til dem som ikke ville kaste seg ned og lilbe dyret. Nå skal du ikke frykte, for jeg, Herren, vil være med deg når du skal få se disse ting. For menneskene skal vite at det er en Gud blant dem, og de skal få vite at han gjennom sin tjenerinne har advart dem - enten de bryr seg om det eller ikke. Jeg undres på hva som vil komme Ut av dette. Jeg så Herren så tydelig med merker i hender og føtter.  Be for meg at jeg må være tro mot ham. Din søster i Herren.                                                                     Like etter den første henrykkelsen var begynt, ble dette brev lest høyt for fire av dem som hadde vært på bønnmøtet, forat de måtte forstå hvilket syn hun hadde og hvorfor hun vært øyeblikk    ynket seg og var i stor vånde. Det vil av det følgende fremgå hvor nøyaktig hun hadde forutsagt de syner hun fikk, og leseren vel derav kunne slutte seg til synets pålitelighet og at begivenhetene vil skje som synene viser når tiden kommer. DEN FØRSTE HENRYKKELSE som varte fem timer fra kl. 21,30 om kvelden 9. august til kl. 2,30 om morgenen 10 august. HERRENS ANNET KOMME Under et bønnemøte kom Ånden over meg, og jeg ble henrykket og hørte plutselig lyden av en høy og klar basun. Jeg så den herre Jesus Kristus innhyllet i en lys sky stige ned fra himmelen. Jeg så  mange graver åpne seg, og de døde i Kristus oppstod for å møte Herren i luften. Etter dem så jeg     de gjenlevende i Kristus ble rykket opp for å møte ham i luften. Dessverre ble mengder av dem    som levde på jorden ladt tilbake, og bare få av gravene ble åpnet. (Åp. 3,10) Like eller bortrykkelsen så jeg dem som ble ladt tilbake på jorden besøke kirkegårdene for  å undersøke de graver som ved Guds kraft var blitt åpnet. Store menneskeskarer, fattig og   rik,  samlet seg for å drøfte den store hendelsen. Eldre gråt over tapet av barna sine. Menn var fortvilet over tapet av hustruer og familie, og hustruer over tapet av sine menn. Mange gråt over sitt hårde hjerte og sin vantro og fordi de hadde forkastet Guds ord. Jeg så en mengde prester av alle bekjennelser. Mange av dem så meget bedrøvet ut. Andre søkte å trøste folket. Så begynte menigheten å bebrejde sine prester. De slo dem og spurte hvorfor ikke de som hadde lyttet til deres prekener var blitt med Herren da han kom. Det var tydelig at mange ønsket at de hadde vært lydige mot Guds ord, og at mange som hadde    opponert mot de bortrykkedes vitnesbyrd, ønsket at de hadde hørt på dem. På den andre siden var det også tydelig at også mange var meget glad over Guds barns forsvinning og søkte å bortforklare at de selv var blitt tilbake ved å si: Det er djevelen som har tatt dem. DET STORE FRAFALL Så skiftet scenen og jeg så folk fortsette med de vanlige gjøremål og fornøyelser. De synes at ha glemt Guds barns bortrykkelse. Overalt var der forlystelsessteder med mangefarget belysning og masser av folk som sokte dit. Store plakater hang utenfor, og innenfor gikk menn, unge piker og gutter omkring. De røkte, spilte kort og var uanstendig kledd. Mange tidligere kirker var blitt forlystelesessteder og drikkebuler. Bare noen få bruktes fortsatt til Guds ords forkynnelse. Jeg kunne høre prestene der formane forsamlingen til å være tro og være rede til å lide alt for den Herre Jesus Kristus. Fra enkelte kunne det lyde et meget alvorlig Amen, men fra andre lød der forbannelser og hånlatter. De fleste gikk inn i kirken uten å ta hatten av, og de leste aviser og røkte uforstyrret mens møtet pågikk. Det såes ikke noe nattverdsbord, for det hadde Herren innstiflet til å forvaltes "inntil han kommer". Da han nå var kommet, var nattverdsbordet fjernet. DE TO VITNER Så fulgte en tid med store trensgler. Jeg så to menn vitne om Gud. Den første var en gammel mann med langt flagrende hvitt hår. Men den andre var meget yngre og hadde mørkt hår. Begge var kledd i lange mørke drakter av sekkestrie som lignet kapper. Begge hadde belter om livet og bibel i hånden. De vakre ansiktene lyste av vidunderlig fred. Hver for seg gikk disse vitnene omkring i mengden og vitnet for folket om de fryktelige tider som var kommet, og la ut for dem at den eneste vej til frelse som nå var tjlbake, var å utholde lidelser for   den Herre Jesus Kristus. De minnet folket om Guds ord om Noas dager, og sa at endog verre ting ville komme nå. Enkelte trodde dem, men de fleste to av det de sa og forfulgte og drepte de få som trodde. Mange som trodde ble pint ihjel, men frydet seg i sine lidelser for Kristus, for de trodde de to vitners ord om den glede som ventet dem som sejret. Andre av dem som trodde ble vernet av Guds makt fra å bli drept, og disse gikk selv ut og forkynte Guds ord. De to vitnene fortsatte å advare og oppmuntre folkene, og etter noen tid, ropte de til Herren om å sende hungersnød, og straks ble komåkrene brent av en voldsom hete. Så begynte den forferdelige tid som var profetert, og folket kastet seg over de to vitnene for å drepe dem. Men da de prøvde å felle dem med sine våpen, kom det ild ut fra deres munn og ødela dem som prøvde å skade dem. De to vitnene gjorde nå mektige mirakler. De talte til sjøen, og den ble straks til blod. De talte igjen, og det ble voldsom torden og lyn. ANTIKRIST OG DEN FALSKE PROFET Derefter så jeg en merkelig og avskyelig skapning stige opp av havet. Det hadde syv hoder og ti korte horn. Et av hodene var som hodet på en uhyre slange, og det var fryktelig lemlestet på den høyre siden, men såret var tørket inn og ble legt og etterlot store arr. Guds ånd viste meg at dette var   oppfyllelsen av Guds løfte i 1. Mos. 3,15 om at kvinnens sæd skal knuse slangens hode. Guds ånd åpenbarte også for meg at sverdet som Kristus hadde tilføyd såret med, var Andens sverd som er Guds ord. Dyrets fire føtter var som føttene på en bjørn. Det beveget seg lydløst. Igjen så jeg et annet dyr sige opp av jorden. Det lignet en geit og hadde bare to korte horn som på et lam, og det stod på bakbena. Disse to dyr hadde stor makt og gjorde mange merkelige ting, for ild kom ned på deres befaling. Mengder av folk begynte å tube disse to merkelige vesener. Så ville det andre dyret at de skulle lage et bilde av det første dyr med de syv hoder og de ti horn, og dette ble gjort. Jeg så folk gå for å kjøpe merker av forskjellig kvalitet, verdi og materiale, og dyrets marke og nummer stod på dem. Nummeret var tre 666 tall, hvor hodene på sekstallene var fonnet som slangehoder - 666. Dyrets merke viste seg å være tre hoder. Et hode som en forferdelig geit. Det    andre som en slange, og det tredje som en ørn. Folk bar merkene på hånden og på pannen, eller begge deler. I noen tilfeller så det ut som om merket og nummeret var tatovert på dem. Når folk skaffet seg merkene, falt de ned og tilba det syvhodede dyrs bilde. Da hendte noe underlig. Dyrets bilde begynte å tale, og blant andre blasfemiske ting sa det: JEG ER GUD! De som ikke ville ta dyrets merke, ble enten sultet ihjel eller forferdelig mishandlet med glødende jern, kniver, sverd, hakker og spyd, og deres smerteskrik var forferdelige. Noen fikk hendene kappet av. Andre armer og ben. De som var tro mot Kristus, ble pint til døde, men noen ga opp efter å ha vært pint en tid og tilbad så dyrets bilde. De ble da legt fra sine sår og  styrket av dyret som  gjorde mirakler for dem og med dem. Noen mottok dyrets merke, men nektet å ta dets tall. Da ble de pint inntil de også tok tallet. Så ble også de helbredet og styrket av dyret. Deretter så jeg begge dyr i menneskeskikkelser. (Joh. Åb. 13. kapitel) DE TO VITNERS MARTYRJUM OG BORTRYKKÆLSE   Da de to vitner hadde fullført sine vitnesbyrd, ble de halshogd, og deres legemer etterlatt på gaten som var full av folk, og likene lå dekket av støv og blod. Folk var så begeistret forat de to vitnene var døde, at de istedet for å begrave dem, tråkket på dem og dunket hodene deres i gaten. Da hendte det noe merkelig. Hodene kom opp på kroppene igjen, og de to vitnene stod oppreist på føttene. Så viste det seg en stor vakker sky, og en høy stemme lød ut fra skyen: Stig opp her! (Åpenbaringen 11. kapittel) De to vitnene steg opp til himmelen midt for synet av sine fiender, og jeg så mange som var pint ihjel for Guds navns skyld og som var etterlatt ubegravet, bli levende igjen og de fulgte dem i opprykkelsen. Nå ble det et stort og tett mørke over jorden, og det var torden og jordskjelv. Jeg så bygninger ramle sammen under forbannelser, gråt ogjammer som fylte meg med gru. Deretter så jeg inn i himmelen og så syv skjønne engler som hver holdt en skål i hånden. DEN ANDRE HENRYKKELSEN Den varte i tolv og en kvart time, fra kl. 22,30 om kvelden 10. august til kl.10,45 om morgenen 11. august. (Åpenbaringen 15. kapittel) Jeg var atter i Ånden og så i et syn en stor sjø som skinte som is i måneskinn (Glasshavet), hvor ildrefleksene jagde fram og tilbake. (Åp. 4,6.) Ute på sjøen så jeg de mennesker stå som hadde sejret over dyret i den store trengsel og som ikke hadde tatt dets merke eller tall. Jeg hørte ordene: Store og underfulle er dine gjerninger, Herre Gud, du allmektige! Rettferdige og sanne er dine vejer.   Du er de helliges konge, og dine rettferdige dommer er blitt åpenbart! (Åp.19, 1-2) Atter så jeg de syv engler som jeg så ved slutten av den første henrykkelsen, kledd i rene og hvite     kjortler med gullbelter om brystet. GUDS VREDES DOMMER Deretter så jeg et livsvesen med et ansikt som lignet et menneske som ga de syv englene syv gullskåler fylt med Guds vrede. (Åp. 8,6). Over meg så jeg et skinnende tempel innhyllet i lys og herlighet. Også jeg ble dekket av Guds herlighet. Så hørte jeg en høy stemme som sa: Tiden er kommet! Gå og tøm Guds vredesskåler på jorden! Derefter gikk de syv engler sin vej. Den første engel løftet hånden og tømte skålen, og Guds vredesdommer falt ut av den som en sky over jorden. Da skyen nådde jorden, fikk alle som bar dyrets merke der nede en ond og veskende byld. Den andre tømte skålen over havet som ble til blod, men lysere av farge enn blodet fra et vanlig sår. Det var skip som kantret på havet og besetningen omkom. Den tredje engel tømte skålen ut i elvene og vannkildene. Også de ble til blod, og jeg hørte en  røst   si: De har utøst blod av dine hellige og profeter, og de er verdige til å drikke blod. Den fjerde engel tømte sin skål i solen, og den ble brennende het, så menneskene ble som forkullet      tre og forbannet Gud mens de forbrentes. Den femte engel tømte skålen, og menneskene ble hyllet inn i et stort mørke. De gråt, stønnet og utstøtte forbannelser mot Gud i sin smerte. Den sjette engel tømte skålen ut i luften, og jeg hørte den samme røst si: Det er skjedd! Og jeg så jorden rave fram og tilbake som en drukken, og jeg hørte øredøvende larm. SATAN BINDES I TUSEN ÅR Jeg så den første engel med en nøkkel i hånden ta de to dyr og kaste dem i ildsjøen. Så grep han den store slange som er Satan og kastet ham ned i et meget mørkt sted, fy1t av en meget tykk røk, og det ble sagt meg at han skulle bli der i tusen år. Alle som i den store trengsel hadde lidd martyrdøden for den Herre Jesus Kristus, regjerte nå med ham over jorden. (Åp. 20. kap.) Jeg kunne se skarer av dem stige ned til jorden fra tid til annen og stige opp igjen til himmelen for å bringe ære til ham som satt på tronen. Etter de tusen år, ble Satan løslatt igjen, og skikkelsen hadde form som en uhyre slange. En stor skare fulgte ham, og de søkte å drepe de Guds hellige som levde på jorden. Men ild kom ned fra himmelen og fortærte dem, og Satan som regjerte over dem, ble kastet i ildsjøen. VERDENS ENDE Derefter så jeg den blå himmel revne og enden ble rullet sammen som når en ruller et papir. Og himmelen vek bort som en bokrull som rulles sammen. Jorden forsvant, og jeg så et stort tomt øde på dens sted. Jeg så skarer av menn, kvinner og barn av alle folkeslag. De hadde vært døde og stod nå for den Herre Jesu trone. Deres navn fantes skrevet i Livsens bok. Og jeg så en ny jord, som var meget skjønn, og en ny himmel i steden for den som forsvant. På den nye himmel var der ikke noen sol, måne eller  stjerner. I stedet for den gamle blå hvelvingen som var rullet vekk, var en ny herlig hvelving av gyllen klarhet. Det var ikke natt på den nye jord,   og det var alltid lyst, og menneskene som bodde der, var fylt med fryd og glede. KRISTI BRUD Synet skiftet, og jeg ble av en skjønn engel båret oppover gjennom seks - sfærer og mn i en syvende. Her så jeg en masse mennesker med kroner på hodet, kledd i hvite, skinnende skjortler, og med palmegrener i hendene og som sang Guds pris. Engelen fortalte meg at dette var Kristi brud, som var innhyllet i og fylt med Guds herlighet. De    hadde vakre palasser av forskjellige farger, og disse skinte av Guds herlighet. Fra den største til den minste ønsket alle bare en ting: å herliggjøre HAM! DE FORDØMTES PINE Likesom jeg så himmelens herlighet, så jeg dessverre ildsjøens redsler og Satan som hadde     hersket over masse folk, der hadde valgt å tjene ham mens de levde på jorden og hadde forkastet     den Herre Jesus Kristus. Nå var de for alltid fordømt til å dele ildsjøens forferdelige pine med ham som de hadde valgt å tjene. DEN TREDJE HENRYKKELSEN som varte en halv time, fra kl. 21,00 til kl 21,30 1919. Åndens sverd Jeg var atter i Ånden og så Herren stå for meg med naglemerkene i hender og føtter og med merkene efter tornene på pannen. Da jeg knelte ned for hans føtter, sa han: Jeg villa dette mitt budskap som jeg har talt gjennom min tjenerinne, gå ut til nord og sør, til øst og vest. Mange vil si at det er tilføyd noe til mitt ord. Men jeg sier deg: Dette er mitt ord som er Åndens sverd og profetiens ånd. Free Tract Socity, 74. Croker street, Los Angeles,  Calefornia, USA.